Adorno, T. W. (1990 [1940]). On Popular Music. I S. Frith & A. Goodwin (red.), On record. Rock, pop, and the written word (s. 301-314). London: Routledge. (14 s.)
Alvermann, D. E. (1996). Peer-led discussions: Whose interests are served? Journal of adolescent & adult literacy, 39(4), 282-289.
Alvesson, M., & Sköldberg, K. (1994). Tolkning och reflektion. Vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod. Lund: Studentlitteratur. (Hele boka, unntatt kap. 2)
Alvesson, M., & Sköldberg, K. (2000). Reflexive methodology. New vistas for qualitative research. London: Sage.
Anderman, G. M., & Rogers, M. (2005). English in Europe: For better, for worse? I M. Rogers & G. M. Anderman (red.), In and out of English: For better, for worse [elektronisk ressurs] (s. 1-26). Buffalo: Multilingual Matters. (Tilgjengelig via Høgskolens pc-nettverk: http://site.ebrary.com/lib/[bibvar]/Doc?id=10110167 *)
Andersen, M. M. (2002). Hav av tid. Oslo: Gyldendal.
Andersen, Ø. (1998). Temmet tale. Aspekter ved muntlighetsopplæringen i antikken. Norsklæreren, 22(3), 5-11. (7 s.)
Appleyard, J. A. (1991). Introduction: Mapping the terrain. I Becoming a reader: The experience of fiction from childhood to adulthood (s. 1-20). [Cambridge]: Cambridge University Press. (20 s.)
Askerøi, E., & Høie, M. (1999). Les og lær? Lærebokas rolle i yrkesfag. Oslo: Tano Aschehoug. (Kap. 5, 12 s.)
Barker, C. (2003). Cultural studies. Theory and practice (2. utg.). London: Sage.
Baron, D. (1997). Hooked on Ebonics [elektronisk versjon]. The chronicle of higher education. Sist lest 2007-06-20 fra http://www.pbs.org/speak/seatosea/americanvarieties/AAVE/hooked/. ( 5 s.)
Barton, D. (1994). Literacy. An introduction to the ecology of written language. Oxford: Blackwell. (Kap. 2, 3, 12, ca. 50 s.)
Barton, D., & Hamilton, M. (2000). Literacy practices. I D. Barton & M. Hamilton (red.), Situated literacies. Reading and writing in context (s. 7-16). London: Routledge. (8 s.)
Bauer, L. (1994). Vocabulary [from "English in New Zealand"] IR. M. Hogg (red.), The Cambridge history of the English language: Volume 5: English in Britain and Overseas: Origins and Development (s. 401-411). Cambridge: Cambridge University Press. ( 12 s.)
Bauer, L. (2002). An introduction to international varieties of English. Edinburgh: Edinburgh University Press. (150 s.)
Bennett, A. (1999). Subcultures or neo-tribes? Rethinking the relationship between youth, style and musical taste. Sociology, 33(3), 599-617. (18 s.)
Benton, R. A. (1991). Maori English: A New Zealand Myth? I J. Cheshire (red.), English around the world. Sociolinguistic perspectives (s. 187-197). Cambridge: Cambridge University Press. (11 s.)
Berge, K. L. (2002). Hidden norms in assessment of students’ exam essays in Norwegian upper secondary schools [elektronisk versjon]. Written communication, 19, 458-492. Sist lest 2007-06-15 fra http://ejournals.ebsco.com/direct.asp?ArticleID=MPRRH1REW9GTTK66MDB3. (30 s., tilgjengelig fra Høgskolens pc-nettverk)
Berge, K. L. (2005). Studie 6: Tekstkulturer og tekstkvaliteter. I K. L. Berge (red.), Ungdommers skrivekompetanse. Bind 2: Norskeksamen som tekst. Oslo: Universitetsforl. (179 s.)
Berkaak, O. A., & Ruud, E. (1994). Sunwheels. Fortellinger om et rockeband. Oslo: Universitetsforl. (Utvalgte kap., 50 s.)
Bérubé, M. (2005). The Aesthetics of cultural studies. Malden, Mass.: Blackwell.
Bjørndal, C., & Mathisen, P. (2001). Fra skipper til los. Læreren som prosjektveileder. I S. S. Hovdenak (red.), Perspektiver på Reform 97 (s. 116-135). Oslo: Gyldendal akademisk.
Bloomfield, L. (1935). Language. London: Allen & Unwin. (s. 3-41, 39 s.)
Bolstad, B., & Bonde, E. (red.). (2001). Moderne pedagogikk. Teori og praksis ved Ringstabekk skole. Oslo: Universitetsforl. (Kap. 2 og 9)
Britton, J. (1975). The Development of writing abilities (11-18). A report from the Schools Council Project on Written Language of 11-18 Year Olds, based at the University of London Institute of Education, 1966-71. Basingstoke: Macmillan. (Utv. kap., 50 s.)
Broady, D., & Palme, M. (1989). Pierre Bourdieus kultursociologi. I H. Thuen & S. Vaage (red.), Oppdragelse til det moderne: Emile Durkheim, George Herbert Mead, John Dewey, Pierre Bourdieu (s. 181-198). Oslo: Universitetsforlaget.
Bruhn, S. (2000). Musical ekphrasis. Composers responding to poetry and painting. Hillsdale, N.Y.: Pendragon Press. (s. xv-xxi, 1-106, 141-194, 383-468 og 469-560, 189 s.)
Bull, T. (1991). Holdningar til nynorsk. Norsklæreren, 15(5), 9-15. (7 s.)
Campbell, P. S. (1998). Songs in their heads. Music and its meaning in children’s lives [elektronisk utgave]. Sist lest: 2007-06-25, fra http://site.ebrary.com/lib/[bibvar]/Doc?id=10085401. (Utdrag ca. 30 s., tilgjengelig i Høgskolens pc-nettverk)
Chick, J. K. (1991). Sources and consequences of miscommunication in Afrikaans English – South African English encounters IJ. Cheshire (red.), English around the world. Sociolinguistic perspectives (s. 446-461). Cambridge: Cambridge University Press. (16 s.)
Chomsky, N. (1986). Knowledge of language: Its nature, origin, and use. New York: Praeger. (s. 1-46)
Cook, N., & Everist, M. (red.). (1999). Rethinking music. Oxford ; New York: Oxford University Press. (ca. 200 sider)
Crystal, D. (2003). World English. I D. Crystal (red.), The Cambridge encyclopedia of the English language (2. utg., s. 92-115). Cambridge: Cambridge University Press.
Crystal, D. (2005). The stories of English. London: Penguin. (s. 449-452. 3 s.)
Danbolt, A. M. V. (2001). Tekstbinding i minoritetselevers tekster. En studie av leksikalsk kohesjon og setningskopling i fortellinger skrevet av minoritetselever i 8.klasse. NOA, (23).
Danbolt, A. M. V. (2004). Repetisjon versus ekspansjon. En studie av ordforrådet i to tekster skrevet av minoritetselever på ungdomstrinnet. NOA, (25).
DeNora, T. (2000). Music in everyday life. Cambridge: Cambridge University Press. (Finnes også som e-bok tilgjengelig via Internett. 181 s.)
Donnelly, K. J. (2001). Film music. Critical approaches. Edinburgh: Edinburgh University Press. (s. 1-61, 103-128 og 152-205, 141 s.)
Dyndahl, P. (2002). Musikk/teknologi/didaktikk. Om digitalisert musikkundervisning, dens diskursivitet og (selv)ironi. Oslo: Det historisk-filosofiske fakultet : Unipub. (kap. 5 og 8)
Dyndahl, P. (2004). Musikkteknologi, kunnskapsteori og pedagogisk ironi. I F. V. Nielsen & S. G. Nielsen (red.), Nordisk musikkpedagogisk forskning: Årbok (s. 9-36). Oslo: Norges musikkhøgskole. (28 sider)
Dyndahl, P. (2005). Kulturens Xerox-grad eller remixet autentisitet? Gjenbruk og originalitet i hiphop og samplingkultur. I P. Dyndahl & L. A. Kulbrandstad (red.), High fidelity eller rein jalla? Purisme som problem i kultur, språk og estetikk (s. 201-228). Vallset: Oplandske bokforl.
Dyson, A. H. (2002). The Drinking God Factor: A Writing Development Remix for “all” Children [elektronisk versjon]. Written Communication, 19, 545-577. Sist lest 2007-06-15 fra http://ejournals.ebsco.com/direct.asp?ArticleID=6DJD3ADVV56YK7CT97P0 (30 s., tilgjengelig fra Høgskolens pc-nettverk)
Dysthe, O. (1995). Det flerstemmige klasserommet. Skriving og samtale for å lære. Oslo: Ad Notam Gyldendal. (Kap. 3, 45 s.)
Dysthe, O. (1997). Skriving sett i lys av dialogisme. Teoretisk bakgrunn og konsekvensar for undervisning. I L. S. Evensen & T. L. Hoel (red.), Skriveteorier og skolepraksis (s. 45-77). Oslo: Landslaget for norskundervisning. (32 s.)
Eide, O. (2006). Frå kanon til literacy? Det nye norskfaget i nærlys og perspektiv. Norsklæreren, 30(2), 6-13. (8 s.)
Einarsson, J., & Hultman, T. G. (1984). Godmorgon pojkar och flickor. Om språk och kön i skolan. Malmö: Liber. (Kap. 10)
Eisikovits, E. (1991). Variation in subject-verb agreement in Inner Sydney English IJ. Cheshire (red.), English around the world. Sociolinguistic perspectives (s. 235-255). Cambridge: Cambridge University Press. (21 s.)
Elliott, D. J. (1995). Music matters. A new philosophy of music education. New York: Oxford University Press.
Evans, K. S. (1997). Exploring the complexities of peer-led literature discussions: The influence of gender. I J. R. Paratone & R. L. McCormack (red.), Peer talk in the classroom. Learning from research (s. 156-173). Newark: International Reading Association.
Framtidas norskfag språk og kultur i eit fleirkulturelt samfunn. Rapport frå arbeidsgruppe nedsett av Utdannings- og forskningsdepartementet. (2006). Oslo: Utdanningsdirektoratet. (ca. 100 s.)
Figueiredo, I. d. (2006). Slipp meg. En bok om Henrik Ibsen. Oslo: Aschehoug.
Folkestad, G. (1997). Ungdomars musikskapande i den digitala tidsåldern I Nordisk musikpedagogisk forskning. Årbok (39). Oslo: Norges musikkhøgskole. (13 s.)
Folkestad, G. (2006). Formal and informal learning situations or practices vs formal and informal ways of learning. British Journal of Music Education, 23(2), 135-145.
Gelder, K. (red.). (2005). The Subcultures reader (2. utg.). London: Routledge. (Utdrag)
Giddens, A. (1996). Modernitet og selvidentitet. Selvet og samfundet under sen-moderniteten. København: Hans Reitzels Forlag. (S. 93-120, 24 s. (Selvidentitet, historie og modernitet) og s. 219-143, 39 s. (“At leve i verden” : Selvets dilemmaer))
Gilje, N., & Grimen, H. (1995). Samfunnsvitenskapenes forutsetninger. Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi (2. utg.). Oslo: Universitetsforl.
Golden, A. (2003). Ordforråd, ordbruk og ordlæring (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (75 utvalgte sider)
Gordon, C. J. (1998). Content literacy for secondary teachers. Toronto: Hartcourt Brace. (“What is Content Literacy?”, 4 s.)
Gordon, E., & Trudgill, P. (2004). English input to New Zealand IR. Hickey (red.), Legacies of colonial English. Studies of transported dialects (s. 440-455). Cambridge: Cambridge University Press. (16 s.)
Graedler, A.-L. (2004). Modern loanwords in the Nordic countries. Presentation of a project [elektronisk versjon]. Nordic Journal of English Studies, 3, 5-22. Sist lest 2007-06-21 fra http://homepage.mac.com/thowsen/moderne/Modern%20Loanwords.pdf.
Gramley, S., & Pätzold, K.-M. (2004). A survey of modern English (2. utg.). London: Routledge. (s. 157-167 og 296-323, 39 s.)
Greenall, A. K. (2005). To translate or not to translate: Attitudes to English loanwords in Norwegian. I B. Preisler, A. Fabricius, H. Haberland, S. Kjærbeck & K. Risager (red.), The Consequences of Mobility. Linguistic and Sociocultural Contact Zones (s. 212-226). Roskilde: Roskilde University, Department of Language and Culture. (Tilgjengelig fra http://www.ruc.dk/isok/skriftserier/mobility/mobility2/Greenall/)
Greenblatt, S. (1997). The interart moment IE. Hedling, H. Lund & U.-B. Lagerroth (red.), Interart poetics. Essays on the interrelations of the arts and media (s. 13-15). Amsterdam: Rodopi. (s. 13-15, 3 s.)
Gripsrud, J. (red.). (2002). Populærmusikken i kulturpolitikken. Oslo: Norsk kulturråd. (Utdrag)
Görlach, M. (2002). English in Europe – European English. I Still more Englishes (s. 135-152). Amsterdam: John Benjamins. (*)
Halliday, M. A. K. (1970). Language structure and language function. I J. Lyons (red.), New horizons in linguistics (s. 141-165). Harmondsworth: Penguin. (25 s.)
Hammersley, M., & Atkinson, P. (1996). Feltmetodikk (2. utg.). Oslo: Ad Notam Gyldendal. (Kap. 5)
Hanken, I. M., & Johansen, G. (1998). Musikkundervisningens didaktikk. Oslo: Cappelen akademisk forlag. (utv. kap.)
Hasund, I. K. (2000). Engelsk i norsk ungdomsspråk [elektronisk versjon]. Språknytt, 28, 8-10, 26. Sist lest 2007-06-21 fra http://www.sprakrad.no/Trykksaker/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_2000/Spraaknytt_2000_1_2/Engelsk_i_ungdomsspraak/
Hatch, E., & Brown, C. (1995). Vocabulary, semantics, and language education. Cambridge: Cambridge University Press. (s. 367-426, 60 s.) (s. 14-85, 115-164 og 218-258, 162 s.)
Hauge, H. (2001). Dekonstruktionisme. I J. Fibiger, G. Lütken & N. Mølgaard (red.), Litteraturens tilgange. Metodiske angrebsvinkler (s. 243-272). København: Gad. (26 s.)
Haugen, E. (1950). The Analysis of Linguistic Borrowing. Language, 26(2), 210-231. (*)
Hertzberg, F. (2004). Hva har skjedd med problembarnet? Grammatikken og norskfaget nok en gang. I P. Hamre & K.-A. Madssen (red.), Fag og fagnad. Festskrift til Kjell-Arild Madssen i høve 60-årsdagen 28. oktober 2004 (s. 97-111). Volda: Høgskulen i Volda. (16 s.)
Hertzberg, F. (2006). Å forstå en plan. Norsklæraren, 30(2), 14-19. (6 s.)
Hessler, P. (2002). River town. Two years on the Yangtze. London: John Murray. (s. 33-52, 20 s.)
Hickey, R. (2004). South Asian Englishes. I Legacies of colonial English. Studies of transported dialects (s. 536-550). Cambridge: Cambridge University Press. (s. 536-550, 15 s.)
Hoel, T. L. (1997). Forsking i eige klasserom. Norsk pedagogisk tidsskrift, 81(6), 379-387.
Hoel, T. L. (1998). Læring og sosial praksis i klasserommet. I K. Klette (red.), Klasseromsforskning på norsk (s. 116-131). Oslo: Ad notam Gyldendal. (15 s.)
Hoel, T. L. (2000). Skrive og samtale. Responsgrupper som læringsfellesskap. Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 1, 5, 8 og 9, ca. 85 s.)
Hunt, C., & Sampson, F. (2006). Writing. Self and Reflexivity (3. utg.). Houndmills, Hampshire: Palgrave. (S. 24-38, 14 s.)
Hvistendahl, R. (2001). Elevportretter fra det flerkulturelle klasserommet. Oslo: Universitetsforl. (Kap. 7 og 8, 26 s.)
Høisæter, S. (1995). Fire moment til ein teori om munnleg opplæring IS. Høisæter (red.), Norsk i skolen : om arbeid med munnleg opplæring i grunnskolen (s. 10-28). Oslo: Cappelen akademisk forl. : Landslaget for norskundervisning. (19 s.)
Ibsen, E., & Hellekjær, G. O. (2003). A profile of Norwegian teachers of English in the 10th grade. I A. M. Simensen (red.), Teaching and learning a foreign or second language. Studies and applications (s. 68-86). Oslo: University of Oslo. (19 s.)
Ibsen, E., & Wiland, S. M. (2000). Encounters with literature. The didactics of English literature in the context of the foreign language classroom in Norway. Kristiansand: Høyskoleforl. (s. 19-51, 81-105 og 137-184, 113 s.)
Ibsen, H. (1894). Lille Eyolf. København: Gyldendal. (Eller nyere utg.)
Ibsen, H. (1894). Lille Eyolf : skuespil i tre akter. København: Gyldendal.
Igland, M.-A. (2001). Mens teksten blir til. Lærarkommentarar og felles bearbeidingsprosjekt. I O. Dysthe (red.), Dialog, samspel og læring (s. 241-268). Oslo: Abstrakt forl. (28 s.)
Imerslund, K. (2003). Norske klassikere. Litterære essays. Elverum: Høgskolen i Hedmark. (s. 13-42, “Hva er en litterær klassiker?”, 30 s.)
Ivanič, R. (2004). Discourses of Writing and Learning to Write [elektronisk versjon]. Language and Education, 18, 220-245. Sist lest 2007-06-14 fra http://ejournals.ebsco.com/direct.asp?ArticleID=4CF5A2190A3F98766AE5 (25 s., tilgjengelig via Høgskolens pc-nettverk)
Jakobsen, I. (1999). Læreren som forsker – den reflekterende praktiker IK. Lund & A. Holmen (red.), Studier i dansk som andetsprog (s. 197-207). København: Akademisk Forlag.
Jespersen, O. (1902). Engelsk og nordisk. En afhandling om låneord. Nordisk tidskrift för vetenskap, konst och industri, 500-514. (*)
Johansen, G., Kalsnes, S., & Varkøy, Ø. (2004). Musikkpedagogiske utfordringer. Artikler om musikkpedagogisk teori og praksis. Oslo: Cappelen akademisk forlag. (utv. artikler)
Johansson, S. (1979). American and British English grammar: An ellicitation experiment English studies, 60, 195-215. (20 s.)
Johansson, S., & Graedler, A.-L. (2002). Rocka, hipt og snacksy. Om engelsk i norsk språk og samfunn. Kristiansand: Høyskoleforl.
Johnsen, E. B. (1993). Nordahl Rolfsens lesebok. I P. Strømholm (red.), Bokspor: Norske bøker gjennom 350 år (s. 175-187). Oslo: Universitetsforlaget. (12 s.)
Johnson, K. (1996). Language teaching and skill learning. Oxford: Blackwell. (s. 6-49, 102-177, 120 s.)
Jørgensen, H. (1982). Sang og musikk. Et fags utvikling i grunnskolen fra 1945 til 1980. Oslo: Aschehoug. (utv. kap.)
Kachru, B. B. (1994). English in South Asia. I R. M. Hogg (red.), English in Britain and Overseas. Origins and Development. Cambridge: Cambridge University Press. (s. 508-513, 526-533 og 549-552, 18 s.)
Kaldhol, M. (2006). Kino. Noveller for ungdom. Oslo: Samlaget.
Kaufmann, G. (2006). Hva er kreativitet. Oslo: Universitetsforl. (Kap. 3, 14 s.)
Keene, E. O. (2002). From Good to Memorable: Characteristics of Highly Effective Comprehension Teaching. I M. Pressley, L. B. Gambrell & C. C. Block (red.), Improving comprehension instruction. Rethinking research, theory, and classroom practice (s. 80-105). San Francisco: Jossey-Bass. (25 s.)
Kiesling, S. F. (2004). English Input to Australia. I R. Hickey (red.), Legacies of colonial English. Studies of transported dialects (s. 418-439). Cambridge: Cambridge University Press. (22 s.)
Kjærnsli, M. (2004). Rett spor eller ville veier? norske elevers prestasjoner i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2003. Oslo: Universitetsforl. (Kap. 5, 30 s)
Kjørup, S. (1996). Menneskevidenskaberne. Problemer og traditioner i humanioras videnskabsteori. Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag.
Klafki, W. (2000). The significance of classical theories of bildung for a contemporary concept of Allgemeinbildung. I I. Westbury, K. Riquarts & S. Hopmann (red.), Teaching as a reflective practice. The German didaktik tradition (s. 85-107). Mahwah, N.J.: L. Erlbaum Associates.
Knutsen, S. V. (1999). Fortolkninger som gestaltninger. I E. Maagerø & E. S. Tønnessen (red.), Tekstblikk. Rapport fra forskersymposium i nordisk nettverk for tekst – og litteraturpedagogikk (s. 51-61). København: Nordisk Ministerråd. (10 s.)
Kramer, L. (1998). Franz Schubert: Sexuality, subjectivity, song. Cambridge: Cambridge University Press. (s. 1-74, 74 s.)
Kramsch, C. (1993). Context and culture in language teaching. Oxford: Oxford University Press. (s. 70-104, 35 s.)
Kress, G. (2003). Literacy in the new media age. London: Routledge. (2MIKS310: Kap. 9, 28 s.) (2MIKS311: Kap. 3,5, 6 og 7, 80 s.)
Kristiansen, T., & Vikør, L. S. (2006). Innleiing. I T. Kristiansen & L. S. Vikør (red.), Nordiske språkhaldningar. Ei meiningsmåling (Moderne importord i språka i Norden: IV, s. 7-16). Oslo: Novus. (*)
Krogh, E. (2006). Danskfaget i moderniteten. I S. Ongstad (red.), Fag og didaktikk i lærerutdanning. Kunnskap i grenseland (s. 125-145). Oslo: Universitetsforl. (21 s.)
Krogh, T., Theil, R., & Egeland, T. (2000). Historie, forståelse og fortolkning. Innføring i de historisk-filosofiske fags fremvekst og arbeidsmåter (3. utg. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.
Krogh, T., Theil, R., Iversen, I., Egeland, T., & Reinton, R. E. (2003). Historie, forståelse og fortolkning innføring i de historisk-filosofiske fags fremvekst og arbeidsmåter (4. utg. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.
Krüger, T. (1994). Musikklærerutdanningen som et sosialt felt. I P. Dyndahl & Ø. Varkøy (red.), Musikkpedagogiske perspektiver (s. 177-208). Oslo: Ad notam Gyldendal. (30 s.)
Krüger, T. (2000). Musikkundervisningens epistemologi. I Nordisk musikkpedagogisk forskning. Årbok. Oslo: Norges musikkhøgskole.
Kulbrandstad, L. A. (2002). Større språklig mangfold – didaktiske utfordringer for norskfaget. I Tospråklig opplæring og inkludering i den flerkulturelle skolen (s. 304-315). Oslo: Senter for kompetanseutvikling i den flerkulturelle skolen. (11 s.)
Kulbrandstad, L. A. (2006). «Det va jo norsk da, men det va’ kje norsk». Ungdommer møter andrespråkspreget norsk. I H. Sandøy & K. Tenfjord (red.), Den Nye norsken? Nokre peilepunkt under globaliseringa (s. 99-123). Oslo: Novus. (24 s)
Kulbrandstad, L. I. (1998). Lesing på et andrespråk. En studie av fire innvandrerungdommers lesing av læreboktekster på norsk. Oslo: Det historisk-filosofiske fakultet : Universitetsforl. (Kap. 3 og 4, 46 s.)
Kulbrandstad, L. I. (2000). Unge lesere. Fire artikler [elektronisk utgave]. Sist lest: 2007-06-15, fra http://fulltekst.bibsys.no/hihm/rapport//2000/02/rapp02_2000.pdf (s. 11-44 “Ungdoms lesing – mer enn bøker!”)
Kulbrandstad, L. I. (2001). Å bli gode lesere på papir og skjerm. Didaktiske utfordringer i en digital tid. I L. I. Kulbrandstad & G. Sjølie (red.), På Hamar med norsk. Rapport fra konferansen “Norsk på ungdomstrinnet”, 18.-19. januar 2001 : Del I: Skriving og lesing (s. 103-116). Elverum: Høgskolen i Hedmark.
Kulbrandstad, L. I. (2002). Norsk som andrespråk og norsk – grunnskoleopplæring i et flerkulturelt samfunn. I O. Retvedt & K. J. Tollan (red.), Kollokvium : artikler om utdanning (s. 105-117). Hamar: Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning. (12 s.)
Kulbrandstad, L. I., & Jacobsen, A. (2005). Leseløft med Lesekvarter. I Årboka Litteratur for barn og unge (s. 138-145). Oslo: Samlaget, Norsk barnebokinstitutt.
Kulbrandstad, L. I., Syversen, E. M., Sommervold, T., & Danbolt, A. M. V. (2005). Tekstsamtaler. Arbeid med lesing, skriving og litteratur i ungdomstrinnets norskfag – slik lærere ser det. Vallset: Oplandske bokforl. (Kap. 6, 15 s.) (Del II, 50 s.)
Kvale, S. (1997). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Ad notam Gyldendal. (Kap. 3)
Labov, W. (2006). The social stratification of English in New York City (2. utg.). Cambridge: Cambridge University Press. (ca. 75 utvalgte sider)
Larsen, L. J. (2005). Identitet, dannelse og kommunikasjon. I B. K. Nicolaysen & L. Aase (red.), Kulturmøte i tekstar. Llitteraturdidaktiske perspektiv (s. 88-105). Oslo: Samlaget. (17 s.)
Lass, R. (2004). South African English IR. Hickey (red.), Legacies of colonial English. Studies of transported dialects (s. 363-386). Cambridge: Cambridge University Press. (24 s.)
Lee, D. (2001). Cognitive linguistics. An introduction. Oxford: Oxford University Press. (210 s.)
Liberg, C. (2003). Skola i utveckling [elektronisk versjon]. Det leksamma allvaret – fyra språkutvecklande miljöer, 93-113. Sist lest 2007-06-13 fra http://www.multimedia.skolutveckling.se/data/object/5318/531818.pdf (20 s.)
Lie, S., & Wold, A. H. (1992). Hvordan forstår de språket i klassen? Elever fra språklige minoriteter. Norsk skoleblad, (7), 30-31. (2 s.)
Limberg, L., Jarneving, B., & Hultgren, F. (2002). Informationssökning och lärande – en forskningsöversikt. Stockholm: Skolverket. (Kap. 4, 60 s.)
Lindberg, I. (2005). Språka samman. Om samtal och samarbete i språkundervisning (2. utg.). Stockholm: Natur och Kultur. (Kap. 6 og 8, ca. 40 s.)
Lindblad, S., & Sahlström, F. (red.). (2001). Interaktion i pedagogiska sammanhang. Stockholm: Liber. (Kap. 1, 2, 4, 5, 6 og 8, ca. 100 s.)
Lindstromberg, S. (1998). English prepositions explained. Amsterdam: J. Benjamins Pub. (s. 9-15, 111-131, 243-274 og 296-299, 102 s.)
Littlemore, J., & Low, G. (2006). Figurative thinking and foreign language learning. Basingstoke: Palgrave Macmillan. (211 s.)
Loomis, S. C., & Bourque, M. L. (2001). National Assessment of Educational Progress Achievement Levels 1992-1998 for Reading [elektronisk utgave]. Sist lest: 2007-06-15, fra http://www.nagb.org/pubs/readingbook.pdf. (S.1-54, samt noe utdelt materiale fra The Nations Report Card, ca. 50 s.)
Lorentzen, S., Streitlien, Å., Aase, L., & Tarrou, A.-L. H. (1998). Fagdidaktikk. Innføring i fagdidaktikkens forutsetninger og utvikling. Oslo: Universitetsforl.
Ludvigsen, S. R., Rasmussen, I., & Solheim, I. (2001). Multimedier og prosjektarbeid. I S. S. Hovdenak (red.), Perspektiver på Reform 97 (s. 99-115). Oslo: Gyldendal Akademisk. (17 s.)
MacDonald, R. A. R., Hargreaves, D. J., & Miell, D. (red.). (2002). Musical identities. Oxford: Oxford University Press. (Utdrag)
Malmgren, L.-G. (1997). Åtta läsare på mellanstadiet. Litteraturläsning i ett utvecklingsperspektiv. Lund: Studentlitteratur.
Matthews, P. H. (1981). Syntax. Cambridge: Cambridge University Press. (s. 74-97, 22 sider)
McCrum, R., Cran, W., & MacNeil, R. (1986). The story of English. New York: Elisabeth Sifton Books/Viking. (s. 234-244 og 248-269, 31 s.)
Molloy, G. (2003). Att läsa skönlitteratur med tonåringar. Lund: Studentlitteratur.
Munden, J. (2002). Fiction as a source of insight in social studies. I O. Retvedt & K. J. Tollan (red.), Kollokvium : artikler om utdanning (s. 143-156). Hamar: Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning.
Myklebust, J. O. (2002). Utveljing og generalisering i kasusstudiar. Norsk pedagogisk tidsskrift, 86(5), 423-438.
Negus, K. (1996). Popular music in theory. An introduction. Oxford: Polity Press. (Utdrag, ca. 30 s.)
Neumann, I. B. (2001). Mening, materialitet, makt. En innføring i diskursanalyse. Bergen: Fagbokforl. (Utdrag)
Newman, J. (2004). Culture, Cognition, and the Grammar of ‘Give’ Clauses. I N. J. Enfield (red.), Ethnosyntax explorations in grammar and culture (s. 74-95). Oxford: Oxford University Press. (21 sider)
Nielsen, F. V. (1997). Den musikpædagogiske forsknings territorium. I F. V. Nielsen & S. G. Nielsen (red.), Nordisk musikkpedagogisk forskning: Årbok. Oslo: Norges musikkhøgskole.
Nielsen, F. V. (1998). Almen musikdidaktik (2. utg.). København: Akademisk Forlag. (utv. kap.)
Odlin, T. (1997). Bilingualism and Substrate Influences: A Look at Clefts and Reflexives IJ. Kallen (red.), Focus on Ireland (s. 36-50). Amsterdam: J. Benjamins. (16 s.)
Ogle, D., & Blachowicz, C. L. Z. (2002). Beyond literature circles: Helping studets comprehend informational texts. I M. Pressley & C. C. Block (red.), Comprehension instruction. Research-based best practices (s. 259-274). New York: Guilford Press.
Ongstad, S. (2002). Positioning early research on writing in Norway [elektronisk versjon]. Written communication, 19, 345-381. Sist lest 2007-06-15 fra http://ejournals.ebsco.com/direct.asp?ArticleID=FDMD6PY7XUXGX2UFGLVE. (37 s., tilgjengelig via Høgskolens pc-nettverk)
Ongstad, S. (red.). (2006). Fag og didaktikk i lærerutdanning. Kunnskap i grenseland. Oslo: Universitetsforl. (Utvalgte kap., ca. 100 sider)
Ongstad, S. (2006). Norskfag og livsverden. Fra språk til kommunikasjon til fag-/didaktikk. I S. Ongstad (red.), Fag og didaktikk i lærerutdanning. Kunnskap i grenseland (s. 100-121). Oslo: Universitetsforl. (22 s.)
Penne, S. (2001). Norsk. I S. Sjøberg (red.), Fagdebatikk. Fagdidaktisk innføring i sentrale skolefag (s. 49-89). Oslo: Gyldendal Akademisk. (40 s.)
Preisler, B. (2005). Deconstructing ‘the domain of science’ as a sociolinguistic entity in EFL societies: The relationship between English and Danish in higher education and research. I B. Preisler, A. Fabricius, H. Haberland, S. Kjærbeck & K. Risager (red.), The Consequences of Mobility. Linguistic and Sociocultural Contact Zones (s. 238-248). Roskilde: Roskilde University, Department of Language and Culture. (Tilgjengelig fra http://www.ruc.dk/isok/skriftserier/mobility/mobility2/Preisler/)
Rampton, B. (2001). Language, crossing, cross-talk, and cross-diciplinarity in sociolinguistics. I N. Coupland, S. Sarangi & C. N. Candlin (red.), Sociolinguistics and social theory (s. 261-290). Harlow: Longman. (40 sider)
Raphael, T. E., Brock, C. H., & Wallace, S. M. (1997). Encouraging quality peer talk with diverse students in mainstream classrooms: Learning from and with teachers. I J. R. Paratone & R. L. McCormack (red.), Peer talk in the classroom. Learning from research (s. 176-206). Newark: International Reading Association.
Rasmussen, K. (2001). Børnekulturbegrepet – set i lyset af aktuelle barndomstendenser og teoretiske problemstillinger. I B. Tufte, J. Kampmann & B. Juncker (red.), Børnekultur hvilke børn? Og hvis kultur? (s. 31-51). København: Akademisk Forl. (22 s.)
Reimer, B. (2003). A philosophy of music education. Advancing the vision (3. utg.). Upper Saddle River, N.J.: Prentice Hall.
Renkema, J. (2004). Introduction to discourse studies. Amsterdam: John Benjamins. (s. 11-159)
Rudestam, K. E., & Newton, R. R. (2001). Surviving your dissertation. A comprehensive guide to content and process (2. utg.). Thousand Oaks, Calif.: Sage Publications.
Ruud, E. (1996). Musikk og verdier. Musikkpedagogiske essays. Oslo: Universitetsforlaget.
Rygg, K. (1998). The metamorphosis of the Bacchae: From ancient rites to TV opera. I Ingmar Bergman and the arts. Vol. 11 (s. 47-69). [S.l.]: Föreningen nordiska teaterforskare. (23 s.)
Rygg, K. (2000). Masqued mysteries unmasked. Early modern music theater and its Pythagorean subtext. Hillsdale, N.Y.: Pendragon Press. (s. 75-170 og 198-213, 112 s.)
Rygg, K. (2002). Mystification through musicalization and demystification through music: The case of Haugtussa IE. Hedling & U.-B. Lagerroth (red.), Cultural functions of intermedial exploration (s. 87-101). Amsterdam: Rodopi. (s. 87-101, 15 s.)
Saghal, A. (1991). Patterns of language use in a bilingual setting in India IJ. Cheshire (red.), English around the world. Sociolinguistic perspectives (s. 299-306). Cambridge: Cambridge University Press. (8 s.)
Sandøy, H. (1987). Norsk dialektkunnskap (2. utg.). Oslo: Novus. (s. 288-294, 7 s.)
Saussure, F. d. (1983). Course in general linguistics. London: Duckworth. (s. 1-20, 65-90, 46 sider)
Schmied, J. J. (1991). English in Africa. An introduction. London: Longman. (s. 14-21, 26-27, 40-41, 44, 48-49 og 64-76, 28 s.)
Schneider, K. P. (2005). No problem, you’re welcome, anytime: Responding to thanks in Ireland, England and the USA. I A. Barron & K. P. Schneider (red.), The Pragmatics of Irish English (s. 101-139). Berlin: Mouton de Gruyter. (39 s.)
Schwebs, T., & Otnes, H. (2006). Tekst.no. Strukturer og sjangrer i digitale medier (2. utg.). Oslo: Landslaget for norskundervisning Cappelen akademisk forl. (s. 255-271)
Scott, D. B. (red.). (2000). Music, culture, and society. A reader. Oxford: Oxford University Press. (Utdrag, ca. 100 s.)
Selj, E. (2004). Skriving som en dynamisk prosess i andrespråksfaget. I E. Selj, E. Ryen & I. Lindberg (red.), Med språklige minoriteter i klassen (s. 187-214). Oslo: Cappelen akademisk forl.
Sernhede, O., & Hedenström, J. (2002). Alienation is my nation. Hiphop och unga mäns utanförskap i det nya Sverige. Stockholm: Ordfront. (Utdrag)
Sharp, H. (2003). Namn, citatlekar och okej [elektronisk versjon]. Språkvård, , 4-9. Sist lest 2007-06-21 fra http://www.spraknamnden.se/sprakvard/innehallsforteckning/2_03/sharp.pdf.
Simensen, A. M. (1998). Teaching a foreign language. Principles and procedures. Bergen: Fagbokforl. (s. 9-120, 112 s.)
Simensen, A. M. (2001). Engelsk. I S. Sjøberg (red.), Fagdebatikk. Fagdidaktisk innføring i sentrale skolefag (s. 176-214). Oslo: Gyldendal akademisk. (39 s.)
Sjøbakken, O. J. (2006). Utfordringen er “Kunnskapsløftet” – er forskende partnerskap svaret? I H. Bjørnsrud, L. Monsen & B. Overland (red.), Utdanning for utvikling av skolen (s. 41-62). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Skolverket. (2000). Läs- och skrivprocessen som ett led i undervisningen [elektronisk utgave]. Sist lest: 2007-06-15, fra http://www.skolverket.se/sb/d/193/url/0068007400740070003a002f002f0077007700770034002e0073006b006f006c007600650072006b00650074002e00730065003a0038003000380030002f00770074007000750062002f00770073002f0073006b006f006c0062006f006b002f0077007000750062006500780074002f0074007200790063006b00730061006b002f0042006c006f0062002f007000640066003600350037002e007000640066003f006b003d003600350037/target/pdf657.pdf%3Fk%3D657. (32 s.)
Small, C. (1998). Musicking. The meanings of performing and listening. Hanover, N.H.: University Press of New England. (Utdrag, ca. 100 s.)
Smidt, J. (1989). Seks lesere på skolen hva de søkte, hva de fant. En studie av litteraturarbeid i den videregående skolen. Oslo: Universitetsforl.
Smidt, J. (2001). “Om ljod bed eg alle…” Elevytringer i klasserommet og den store dialogen. I O. Dysthe (red.), Dialog, samspel og læring (s. 289-309). Oslo: Abstrakt forl. (20 s.)
Smidt, J. (2002). Double Histories in Multivocal Classrooms: Notes Toward an Ecological Account of Writing [elektronisk versjon]. Written Communication, 19, 414-443. Sist lest 2007-06-15 fra http://ejournals.ebsco.com/direct.asp?ArticleID=KKY0N409E5PKUN1VTPX3 (29 s., tilgjengelig via Høgskolens pc-nettverk)
Smith, N., Arends, J., & Muysken, P. (red.). (1995). Pidgins and Creoles. An introduction. Amsterdam Philadelphia: J. Benjamins. (S. 1-52, 65-74, 87-116 og 219-232, 126 s., tilgjengelig via Høgskolens pc-nettverk)
Snow, C. (2002). Reading for understanding. Toward a research and development program in reading comprehension [elektronisk utgave]. Sist lest: 2007-06-15, fra http://www.rand.org/pubs/monograph_reports/2005/MR1465.pdf. (Kap. 1-3, 28 s.)
Snow, C. E. (2003). Assessment of reading comprehension. Researchers and practitioners helping themselves and each other. I C. E. Snow & A. P. Sweet (red.), Rethinking reading comprehension (s. 192-206). New York: Guilford Press. (14 s.)
Sparrman, A. (2002). Barns bruk av mediebilder – Girl Power och ishockeydrömmar. I A. Banér (red.), Idol, image, identitet (s. 25-46). Stockholm: Centrum för barnkulturforskning. (21 s.)
Sridhar, K. K. (1991). Speech acts in an indigenised variety. Sociocultural values and language variation IJ. Cheshire (red.), English around the world. Sociolinguistic perspectives (s. 308-318). Cambridge: Cambridge University Press. (11 s.)
Steffensen, B. (2001). Receptionsæstetik. I J. Fibiger, G. Lütken & N. Mølgaard (red.), Litteraturens tilgange. Metodiske angrebsvinkler (s. 303-336). København: Gad. (34 s.)
Steffensen, B. (2005). Når børn læser fiktion. Grundlaget for den nye litteraturpædagogik (3. utg.). København: Akademisk forl. (Kap. 6, 7 og 9, 131 s.)
Steinfeld, T. (1986). På skriftens vilkår. Et bidrag til morsmålsfagets historie. Oslo: Landslaget for norskundervisning : Cappelen. (ca. 150 s.)
Steinfeld, T. (1998). Leseboka blir folkeeie. I E. B. Johnsen & T. B. Eriksen (red.), Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995. Bind I (s. 471-480). Oslo: Universitetsforl. (9 s.)
Steinfeld, T. (2005). Litteraturhistorie i norskfaget – historiske linjer og aktuelle perspektive. I B. K. Nicolaysen & L. Aase (red.), Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv (s. 51-72). Oslo: Samlaget. (21 s.)
Sterling, P. (2000). Identity in Language: An Exploration into the Social Implications of Linguistic Variation [elektronisk versjon]. Agora. Sist lest 2007-06-20 fra http://www.tamu.edu/chr/agora/winter00/sterling.pdf. (17 s.)
Storey, J. (2003). Inventing popular culture. From folklore to globalization. Malden, Mass.: Blackwell Publ.
Swain, M. (2000). The output hypothesis and beyond. Mediating acquisition through collaborative dialogue. I J. P. Lantolf (red.), Sociocultural theory and second language learning (s. 97-114). Oxford: Oxford University Press. (18 s.)
Sørensen, B. (2001). Litteratur – forståelse og fortolkning. København: Alinea. (Kap. 4 og 8, 67 s.)
Thorburn, D., & Jenkins, H. (2003). Introduction: Toward an aesthetics of transition. I D. Thorburn & H. Jenkins (red.), Rethinking media change. The aesthetics of transition (s. 1-16). Cambridge, Mass.: MIT Press.
Thornbury, S. (1999). How to Teach Grammar. Harlow: Longman. (s. 1-28, 69-80, 113-155, 103 s.)
Thornton, S. (1995). Club cultures: Music, media and subcultural capital. Cambridge: Polity Press. (Utvalgte kap.)
Tomasello, M. (2000). Do young children have adult syntactic competence? Cognition, 74(3), 209-253. (44 sider)
Tottie, G. (2002). An introduction to American English. Oxford: Blackwell. (s. 206-231, 25 s.)
Trabasso, T., & Bouchard, E. (2002). Teaching readers how to comprehend text strategically. I M. Pressley & C. C. Block (red.), Comprehension instruction. Research-based best practices (s. 176-187). New York: Guilford Press.
Truscott, J. (1996). The case against grammar correction. Language learning, 46(2), 327-369.
Tønnessen, E. S., & Maagerø, E. (1999). Tekst og estetikk. Om Wolfgang Isers resepsjonsestetikk. I E. Maagerø & E. S. Tønnessen (red.), Tekstblik. Rapport fra forskersymposium i nordisk nettverk for tekst – og litteraturpedagogikk (s. 28-39). København: Nordisk Ministerråd. ( 11 s.)
Vacca, R. T. (2002). Making a difference in adolescents’ school lives: Visible and invisible aspects of content area reading. I A. E. Farstrup & S. J. Samuels (red.), What research has to say about reading instruction (3. utg., s. 184-205). Newark, Del.: International Reading Association.
Varkøy, Ø. (1997). Hvorfor musikk? En musikkpedagogisk idéhistorie (2. utg. utg.). Oslo: Ad notam Gyldendal. (utv. kap.)
Varkøy, Ø. (2003). Musikk – strategi og lykke. Bidrag til musikkpedagogisk grunnlagstenkning. Oslo: Cappelen akademisk forl. (utv. kap.)
Vikør, L. S. (2006). Noreg. I T. Kristiansen & L. S. Vikør (red.), Nordiske språkhaldningar. Ei meiningsmåling (Moderne importord i språka i Norden: IV, s. 61-84). Oslo: Novus. (*)
Vinje, E. (2005). Om kanon i litteraturundervisninga. I B. K. Nicolaysen & L. Aase (red.), Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv (s. 72-87). Oslo: Samlaget. (15 s.)
Wallace, C. (2003). Critical reading in language education. Houndmills: Palgrave Macmillan. (s. 1-78, 78 s.)
Wallgren, T. (1999). Från texttolkning och receptionsestetikk. I E. Maagerø & E. S. Tønnessen (red.), Tekstblikk. Rapport fra forskersymposium i nordisk nettverk for tekst – og litteraturpedagogikk (s. 40-50). København: Nordisk Ministerråd.
Wetherell, M., Yates, S. J., & Taylor, S. (red.). (2001). Discourse theory and practice: A reader. London: Sage. (150 utvalgte sider)
Wierzbicka, A. (1988). The semantics of grammar. Amsterdam: John Benjamins. (s. 293-337, 44 s.)
Winford, D. (2003). An introduction to contact linguistics. Malden, Mass.: Blackwell. (Kap, 1, 2, 3, 4 og 7)
Aamotsbakken, B. (2003). Skolens kanon – vår viktigste lesedannelse? En studie i kanonisering i norskfaglige antologier for videregående skole, allmenfaglig studieretning [elektronisk utgave]. Sist lest: 2007-06-25, fra http://www-bib.hive.no/tekster/hveskrift/rapport/2003-09/rapp9-2003.pdf. (90 s.)
Aase, L. (2005). Litterære samtalar. I B. K. Nicolaysen & L. Aase (red.), Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv (s. 106-125). Oslo: Samlaget. (18 s.)
Aase, L. (2005). Litterære samtalar. I B. K. Nicolaysen & L. Aase (red.), Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv (s. 106-124). Oslo: Samlaget. (18 s., gjelder for de studentene som ikke har tatt modulen “Lesing på tvers av fag” høsten 2006; de som har tatt den modulen, velger annet pensum etter avtale med faglærer)
Sendt av pensumluna 